En kvinne hadde tatt med sin fem år gamle sønn for å oppmuntre interessen hans for pianospilling. Plutselig fikk hun øye på et par bekjente noen bord lenger bort, så hun ba sønnen vente ved bordet mens hun vekslet noen ord med vennen.
En stund senere hørtes nølende toner fra flygelet. Alle kikket nysgjerrig opp. Moren til femåringen skjønte forskrekket at sønnen, i stedet for å vente ved bordet, hadde sneket seg bort til flygelet. Der satt han nå og spilte Blinke lille stjerne med en finger.
Moren ble naturlig nok pinlig berør. Hva ville de andre besøkende si?
Men før hun rakk å styrte fram og sette en stoppe for klimpringen, sto med et pianisten framme ved flygelet. Han satte seg ved siden av gutten på pianokrakken, smilte til ham og hvisket at han skulle fortsette å spille. Så framførte mesteren og nybegynneren sammen Blinke lille stjerne. Gutten spilte melodien, pianisten la akkorder og andrestemmen. Publikum var trollbundet.
Når du tror du er ute på dypt vann, når ingenting blir helt som du hadde tenkt deg – lytt nøye. Da kommer du til å høre Gud hviske til deg: ”Ikke slutt å spille. Gi meg også plass på krakken, så spiller vi sammen. Bruk talentet du har, lite eller stort, så skal jeg forvandle det til noe storslagent.”
(hentet fra Alltid elsket av Kristina Reftel)
Det var ei nydeleg forteljing:)
SvarSlettMma Betty